Menniskjan og synd

Menniskjan er skapt mynd Guds og er drabarasti skapningur Hansara. Men menninskjan er dlka av synd og er t skild fr Gudi. Synd gevur ikki bert menniskjanum ngvar trupuleikar dagliga lvinum, men ger, at menniskju uttan Gud enda vigum skilnai fr Gudi - Helviti.

1 Ms. 1:27: So skapti Gud menniskjuna blti Snum; blti Guds skapti Hann hana; sum mann og kvinnu skapti Hann tey.

1 Ms. 2:7: Gud HARRIN myndai menniskja r moldini jrini og blsti lvsanda ns hansara, so at menniskja var livandi sl.

Slmur 8:3: Av munni smbarna og brstabarna hevur T grundfest Tr vernd, fyri teirra skuld, sum eru vinir Tnir, fyri at teppa fggindan og hin hevnisama.

Slmur 8:4: Ti eg sggi himmal Tn verk fingra Tna mnan og stjrnurnar, i T hevur gjrt,

Slmur 8:5: hvat er t menniskja, at Tr kemur ta hug, menniskjabarni, at T tekur Tr av t!

Slmur 8:6: T gjrdi ta lti lgri enn Gud, vi heiur og drd krndi T ta;

1 Ms. 3:1: Men ormurin var snildari enn ll onnur dr markini, sum Gud HARRIN hevi gjrt; hann segi vi kvinnuna: Hevur n Gud sagt: Tit mugu ongum tri urtagarinum eta av?

1 Ms. 3:2: Kvinnan svarai orminum: Vit kunnu eta av fruktini trunum urtagarinum;

1 Ms. 3:3: bert um fruktina trnum, i stendur mitt urtagarinum, um hana segi Gud: Tit mugu ikki eta av henni, ei heldur nema vi hana, t so doyggja tit.

1 Ms. 3:4: T segi ormurin vi kvinnuna: Einki skulu tit doyggja!

1 Ms. 3:5: Men Gud veit, at ti tit eta av henni, so vera eygu tykkara latin upp, so at tit vera sum Gud og kenna gott og ilt!

1 Ms. 3:6: Kvinnan s n, at tri var gott at eta av, at ta var eygunum ein lystur, og at ta var tr, sum ein mtti ynskja sr til at fa vit av; hon tk t av fruktini t og t; hon gav eisini manni snum, og hann t.

1 Ms. 3:7: T vru eyguni bum latin upp, og tey raktu vi, at tey vru nakin; tey seymau t fikubl saman og bundu upp fyri seg.

1 Ms. 3:8: Tey hoyrdu lji av Gudi HARRANUM, sum gekk urtagarinum, ti dagurin var vorin svalur, og dam og kona hansara krgvau seg fyri sjn Guds HARRANS millum trini urtagarinum.

1 Ms. 3:9: T rpti Gud HARRIN dam og segi vi hann: Hvar ert t?

1 Ms. 3:10: Hann svarai: Eg hoyrdi Teg urtagarinum; t rddist eg, av t at eg var nakin; t krgvai eg meg!

1 Ms. 3:11: T segi Hann: Hvr hevur lati teg vita, at t ert nakin? Hevur t eti av trnum, i Eg forbey tr at eta av?

1 Ms. 3:12: dam svarai: Kvinnan, T gavst mr at vera hj mr, hon gav mr av trnum, og eg t.

1 Ms. 3:13: T segi Gud HARRIN vi kvinnuna: Hvat er ta, i t hevur gjrt! Kvinnan svarai: Ormurin drai meg, so at eg t.

1 Ms. 3:14: T segi Gud HARRIN vi ormin: Aftur fyri at t gjrdi hetta, so skalt t vera bannaur millum alt fi og millum ll drini markini. bki tnum skalt t skra, og dust skalt t eta, allar lvsdagar tnar.

1 Ms. 3:15: Eg seti fggindskap millum teg og kvinnuna, millum ttt avkom og hennara avkom; Hann skal sora hvdi tr, men t skalt hgga Hann hlin.

1 Ms. 3:16: Vi kvinnuna segi Hann: Eg skal lata teg la stra trongd, ti t verur vi barn; vi pnu skalt t eiga brn. Men til mann tn skal tr tn vera, og hann skal ra yvir tr.

1 Ms. 3:17: Vi dam segi Hann: Aftur fyri at t lurtai eftir t, i kona tn segi, og tst av trnum, i Eg segi, t ikki mtti eta av, so skal jrin vera banna fyri tna skuld. Vi mi skalt t fa fi tna av henni allar lvsdagar tnar.

1 Ms. 3:18: Tornir og tistlar skal hon bera tr, og urtirnar markini skulu vera fi tn.

1 Ms. 3:19: sveitta andlits tns skalt t eta brey ttt, inntil t fert aftur jrina; t r henni ert t tikin. Mold ert t, og mold skalt t aftur vera!

1 Ms. 3:20: dam gav konu sni navni Eva; t hon var mir at llum, sum liva.

1 Ms. 3:21: Gud HARRIN gjrdi n dami og konu hansara kli r skinni og klddi tey vi teimum.

1 Ms. 3:22: Gud HARRIN segi: Hygg, menniskjan er vorin sum ein av Okkum, so at hon kennir gott og ilt! Bert hon n ikki rttir t hondina og tekur av tri lvsins vi og etur og livir allar vir!

1 Ms. 3:23: So koyrdi Gud HARRIN hana t r urtagarinum Eden og setti hana at drka jrina, sum hon var tikin r.

1 Ms. 3:24: Hann rak menniskjuna t, og eystan fyri urtagarin Eden setti Hann kerbarnar vi hinum logandi svri, sum vendir sr allar ttir at halda vakt yvir vegnum til lvsins tr.

Esa. 53:6a: Vit viltust ll av lei sum seyur, vit vendu okkum hvr sn veg

Rm. 3:23: ll hava synda, og teimum fattast drd Guds;

Esa. 59:1: Ja, hond HARRANS er ikki so stutt, at hon fr ikki hjlpt, og oyra Hansara er ikki so deyvt, at ta kann ikki hoyra.

Esa. 59:2: Nei, ta eru misbrot tykkara, i hava gjrt skilna millum tykkum og Gud tykkara, og syndir tykkara fjala andlit Hansara fyri tykkum, so Hann hoyrir ikki.

Ef. 2:3: Millum teirra vru vit eisini ll ur og livdu girndum holds okkara, gjrdu ta, sum holdi og hugsanirnar vildu, og vru av nttru brn vreiinnar, eins og hini.

Lat aftur    tskriva